Jeg er ei dame med null filter sies det, jeg har hatt et tøft liv men kommet meg langt og står godt med begge beina på jorda.

Er kronisk syk, kroppen sa totalt stopp for 10 år siden, og jeg har måtte sloss for å komme meg opp igjen så jeg kan leve en hverdag isteden for bare å eksistere,

hverdagen er tøff alene med alt som skal og må gjøres, har tre gutter der to av dem er voksene og flytta ut så bare en igjen hjemme (tenåring), har en liten hund Bella (chihuahua) fire katter.

Jeg elsker dyr og skulle gjerne hatt flere om jeg hadde mulighet til det. Kjøpte leilighet i fjor og prøver å fikse og pusse opp det jeg kan så billig som mulig, er mye å gjøre, men tid har jeg nok av, er bare ADHD som ikke har tålmodighet når kroppen krangler.

Jeg har godt humør og mye latter, aldri kjedelig rundt meg hehe, mange drømmer har jeg lagt på hylla men jeg har enda mange jeg skal klare og gjøre, jeg har en drivkraft inni meg som holder meg oppe, uten den hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

Bruker å si det er urkraften inni meg , er ikke noe som heter jeg klarer ikke er bare å hente umphen som jeg sier og gjøre det, man klarer det man vil bare man vil det nok.

Ja da er dagen igjen kommet og minner strømmer på for fult.

Tårer har rent og savnet etter deg er enda stort, like stort som det bestandig har vært.

Vi fikk ikke så mange år sammen før du ble borte fra meg, jeg forsto ikke mye den gang for jeg ville bare være hjemme å passe på deg, vi hadde 5-6 år sammen før du flytta tilbake til Glasgow.

Ingen sa noe, ingen forklarte meg noe som jeg kan huske, jeg husker ikke dagen du ble borte fra meg.

Alt jeg vet er at du har bestandig vært et enormt savn i livet mitt, du var mamma min som jeg skulle se opp til, lære av, men du slet så mye selv

.

Men jeg har noen minner mamma som jeg holder godt i hjerte mitt, jeg skal dele dem i et senere innlegg.

Jeg håper så inderlig at du følger med på meg og er stolt av meg, jeg fikk aldri møtt deg igjen før du døde,

mitt største mareritt ble virkelig, jeg prøvde i mange år å lete etter deg men klarte det ikke, men du mamma førte meg sammen med resten av familien i Glasgow, din søster Alice er den jeg har mest kontakt med men jeg har også med mine søskenbarn og navne tante Mary som jeg er oppkalt etter.

Jeg har noen fine bilder fra jeg var liten, skal dele noen her nå

Igjen gratulerer så mye med dagen mamma, elsker deg overalt på denne jord og en dag, en dag så ser jeg deg igjen