Hei igjen 🙂

Vært veldig dårlig i en stund nå så har ikke hatt energi til å skrive noe som helst, har ikke klart å gjort så veldig mye anna heller her hjemme.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Det gjør meg veldig trist men hva skal man si når begge skuldrene er vonde og energien er helt tom, er ikke lett å skal fikse det ene og det andre da når man er alene.

Lille energien går til tenåringen og det som må gjøres her, men er fadern meg ikke lett i det hele tatt.

Forje uke var jeg på MR med venstre skulder, fikk svar i dag og er mye jeg ikke forsto av det legen sendte med svaret men det jeg trur jeg klarte å google meg til så er det en type betennelse i den oki ja da e det noe ale som i høyre da bortsett fra at der sitter det i ac leddet jaja tenker jeg da, svaret er sendt til fysikalsk avdeling på sykehuset, 2 april skal overlegen der ringe meg tilbake som var avtalen når jeg ikke klarte å holde ut mer.

Sover toppen 4 timer om natta for våkner av store smerter pga havner på skuldrene , legger meg litt på rygg men der våkner jeg g at at jeg er så stiv og blir låst.

For å si det sånn jeg er møkka lei av å hangle og redd jeg ikke vil klare å få ting i orden uten at det går på bekostning på kroppen min og meg selv nå før konfirmasjonen i mai, ja god tid tenker nok mange men når man har en kropp som setter stopper for en nesten hver eneste dag så er det ikke lett.

Men jeg skal klare det jeg må bare, er kun eskene i kjellerstua jeg må få gjort noe med er ikke så veldig mange 16-17 banan esker og flytte esker.

Er ikke alle jeg skal gå gjennom heller, men ja ikke lett å løfte noe som helst når skuldrene er som di er, jeg har mest lyst å bare rope, noen tenker sikkert ja man du har jo en sønn som kan hjelpe, nei og jeg skal ikke gå inn på han heller men er utforskinger der som gjør at det blir vanskelig.

Men ja var hos legen i forleden dag og sa jeg ville teste ut noen medisiner jeg hadde fått tips om for fibromyalgi, ja det gikk greit sa legen, det som gjorde meg skeptisk er at det også er en type antidepressive og dem er jeg skeptisk mot for har tidligere prøvd mye av det og blir flat følelsesmessig.

Men siden det sto det ble brukt mot fibro også i tillegg til angst osv, den gikk med ADHD medisinen min og mot lyrica men hjertemedisinen måtte jeg halvere for den nye gjorde at den vil virke enda bedre ja det e greit.

Jeg tok da den dagen og gikk greit helt til på ettermiddagen da kjenner jeg synet flakker og er merkelig , kjenner halsen blir rar og blir uvel, tenker jaja bivirkninger.

Tok igjen i går og våkner med den verste migrene anfallet jeg har hatt på lenge , tenker igjen ok vet hodepine kan være en bivirkning og tenker det har bare forsterket det hos meg så jeg fikk migrene anfall, men sener på dagen så merker jeg synet og halsen blir som dag en, jeg skriver en konsultasjon til legen der jeg beskriver reaksjonen min, og i dag heldigvis ikke migrene men kjenner den ligger å lurer men ikke bryti ut, jeg fikk også det med synet og halsen men ikke like mye.

Jeg skriver det til legen, jeg har også lavt blodtrykk fra før så det måtte jeg passe på at det ikke ble lavere, og hmmmm korsen skal jeg vite uten måler.

Joda trøtt og slapp og svimmel, ja men alt det er jo det jeg plages med fra før så korsen skal jeg vite forskjell jeg blir sliten, men jeg vet og har skrevet til legen om dette varer mange dager så orker jeg ikke pga alt anna jeg har i livet mitt akkurat nå, og kjenne på masse bivirkninger klarer jeg ikke .

Er forbanna dritt alt det kjemiske vi må ta for å klare å fungere litt men hallo er jo haugevis med bivirkninger, er så fuckt opp hele dritten.

Men gir noen dager til, for ja jeg vet man kan ha bivirkninger i en til to uker så roer det seg  men skal man prøve for alt i verden når en har så mye fra før i tillegg NEI det skal man ikke.

Det var det jeg klarte å skrive nå i dag 🙂

Lyst å ta dere noen år tilbake i tid da kroppen min sa stopp for alvor og jeg bare eksisterte ikke levde for å si det sånn.

Til sommeren er det 10 år siden jeg ble alene og det var på tide, kom meg ut av noe som ikke var bra for meg.

Men da for første gang i mitt liv klarte kroppen min å slappe av og ikke være i beredskap hele tiden, da smalt det ene etter det andre frem og ting ble tøft alene.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Jeg hadde da en jobb jeg måtte pendle til nesten en time hver vei eller i rushtrafikken var det  mye lenger tid og det endte med at jeg måtte forandre arbeidstid for å rekke til barnehage eller når den tid kom sfo, for ikke kjøre som et svin og risikere noe eller komme for sent.

Hadde allerede da hatt en del smerter i nakken og viste seg at det var en prolaps , og smertehelvete fra anna verden starta, helfo klarte ikke overholde frist for operasjon da dagen etter den var gått ut ringte jeg og vips to dager senere hadde jeg time på Ullevål sykehus og ble operert og helt fin, yey …. not just kidding for da smalt ryggen til ny mr og jeg ser tydelig på bildet at noe e galt for det var mørk flekk som ikke skulle være der, tiden før dette da hadde jeg mer og mer slitet med ryggen og smerter , slet med å gå, så fikk jeg da svar på dette, joda modick forandring i ryggraden grad to.

Ut av det ene smertehelvete og over i det andre mye sånn livet alt hadde gått til da men, å sitte alene med så mye smerter med et barn som krever mye pga utfordringer der, migrene som smalt så hardt til at jeg gikk med anfall opptil 24 dager i mnd. med flere anfall om dagen.

Livet er ikke for pingler, fikk fibro diagnosen ( den kunne spores tilbake til jeg var rundt 18 år), Me diagnosen, ja di kom på løpende bånd fæltes det ut som.

Jeg levd ikke jeg eksisterte bare nesten i fire år, klarte kun akkurat det jeg måtte, opp på morran med kidden lage mat, få på skolen, møter, sofa , hente , lage mat og lekser så var det som jeg ble slått i bakhodet og klarte ikke røre en musken i kroppen, fire år gikk før jeg mer eller mindre klarte å stable meg opp på beina og klarte å leve og ikke bare eksitere.

Jeg ble ufør, den gamle meg med så mye energi og fikk unna ting på et blunk var borte for alltid, ho kom aldri tilbake mer, det tok tid å lære meg og akseptere at livet ville aldri bli som det var, jeg mista stor del av den jeg var, måtte finne meg selv på nytt igjen , det viktige e å la en sørge over at livet aldri vil bli det samme igjen men fortsatt kan bli bra, men er en prosess man må gjennom.

Årene som har gått har jeg akseptert at ok den gamle meg er borte og jeg må lære å finne nye løsninger på ting jeg må lære å lytte mer til kroppen og hva den sier ellers smeller det til og det ganger ingen, diagnosene kommer enda på løpende bånd at jeg blir helt matt til tider skal det aldri si stopp, er mange ganger jeg tenker jaja eneste som mangler er  kreften men tru meg kommer den denne veien så skal jeg slå den også, ikke noe har knekt meg til nå så da skal ikke noe gjøre det heller.

Mye i livet skjer og mye kan forandre livet men vi må bare lære oss å leve med mye og ikke alt e like lett men det vittigste e å ikke gi seg men fortsette til du finner den måten som er lettere for deg, jeg sliter enda den dag i dag med å ikke gjøre for mye ene dagen for da smeller det neste osv osv, men jeg kan ikke slutte å leve heller , det skal ingen gjør.

Vi snubler, vi lærer, vi reiser oss, vi faller, men ikke gi deg <3

Jeg sitter jeg ser rundt meg alt jeg burde gjøre og må gjøre, jeg sliter mye om dagen med smerter og utmattelse og ser ikke helt lyset hele tiden i enden av tunellen men jeg vet den e der.

Jeg har mye jeg må få orden her før konfirmasjonen nå til våren , og grøsser for hver dag som går der jeg ikke får gjort noen ting men jeg vet også at når energien kommer så får jeg gjort det jeg må, jeg klarer bestandig målene jeg har med å få ting ferdig på som e viktige så skal klare dette også. Men er tøft når energien er null, utmattelsen smeller til, smerter osv. osv. osv. , its my life haha

Skulder verker av makrame og skriving så skal stoppe nå og gå å lage middagen, ønsker dere alle en fin søndag vider og husk ikke gi dere selv om ting ser mørkt ut

Det regner ute er det noe jeg reagerer på så er det lavtrykk, er ikke så ofte jeg reagerer på vinteren med det er mer på vår, sommer og høst  men noen ganger smeller det til på vinteren også når lavtrykk kommer.

Fra vårparten og utover kan jeg være som en værmelding, kan være blå himmel og får jeg migrene kan du være sikker på at det er et lavtrykk på vei hehe.

Men en ting skal jeg si at etter jeg fikk Botox behandling for migrene så er det mye bedre , jeg gikk fra 24 dager i mnd. med opptil flere anfall om dagen til å kun ha noen få eller ingen.

Så en ny verden åpnet seg for meg, for jeg hadde liksom ikke nok fra før av haha, glemmer aldri første gang jeg var hos nevrologen da han spurte korsen fungerer du om dagen , si det sa jeg men jeg har ikke noe valg jeg må gjøre di tingene jeg må med kidden ellers ligger jeg på sofa med pledd over hodet.

Siste tiden har migrenene kommet litt mer tilbake og jeg venter på å komme inn på nytt til nevrologen, fikk beskjed di skulle ta meg inn tidligere for når jeg blir sliten så henger det ene øye mitt , det kommer også når jeg får anfall. Har vært på MR da fant di ut at ja helt sykt jeg fikk enda en diagnose men denne er medfødt og heter Pcom , og ka det e for noe må gudene vite det har jeg ikke fått svar på enda, alt legen fant ut var at det har noe med blodåren på venstre side av nakken.

Ho spurte nevrologen hva det ville si men fikk ikke svar på det kun at det hadde ikke noe med at øyet mitt henger når jeg blir sliten og får anfall. så må bare vente med å få svar på dett til jeg kommer dit.

Men jeg er veldig glad for at jeg for mange år tilbake endelig fikk Botox behandling for migrenen min, det ga meg livet mitt tilbake på en måte, jeg eksiterte ikke bare men kunne leve et liv.

Noen dager går det fint med å ta nesespray for migrenen men i dag måtte jeg trø til å ta sprøyte og heldigvis i dag så hjalp det men er dager det ikke hjelper.

Nei livet med mange kroniske usynlige sykdommer er ingen lett sak å leve, men vi må stå fram og få mer forståelse for det å ikke gi oss på det området <3