Bare innom for å si hei å hå

Er ikke helt der at jeg bare kan sette meg ned og skrive alt jeg ønsker, jeg er i så tanke modus om dagen om ka jeg vil og ikke vil, kem e jeg , kor vil jeg gå.

Jeg finner rett og slett ut litt om min vei framover og ka jeg vil gjøre.

Men samtidig så har jeg evig nok med å få i orden her hjemme, er en mnd. igjen eller under det til konfirmasjonen og jeg kjenner panikken og blir så lei meg for at kroppen hele tiden kjemper i mot meg, og gjør at ting tar 100 år i seden for et par dager.

Jeg er alene om å få alt i oden, er ikke mye hjelp å få fra andre part her i huset, barn med diagnoser og tenåring med hormoner og alt det som følger er ikke lett, for det er ikke så viktig .

Men samtidig så forstår jeg ikke koffer ikke trø til å hjelpe avlaste meg litt, jeg selv hadde ikke klart å bare se en annen person være så sliten og i så store smerter, men allikevel så klarer den personen å presse seg så langt og får ting gjort.

Jeg har flere ganger fått høre , ja men du er super woman du klarer alt mamma, ja jeg gjør det til det sier stopp.

Jeg vet med meg selv at jeg må bare få alt i roden, jeg kan ikke ta i mot famille her sånn som det er nå, jeg syns det er ille nok med at jeg faktisk ikke får pusset opp som var planen , strietapet er så oppklort fra Forje eier sine katter og det er ikke ent, ja Simba min hjelper til han også så det holder etter på veggen i trappa, han er flink der, men tankene mine kjemmes at jeg ikke har fått mer til og at det ser ut som det gjør, samtidig så er det vondt i hjerte mitt at jeg ikke får det helt i orden.

For ville jo helst at det skulle sett strøkent med nye vegger osv. men det måtte jeg legge fra meg når jeg så helsa mi ikke ville klare det, men en ting jeg er nesten ferdig med kjellerstua, den er tømt for esker, bare små ting igjen YEY fått til noe da til tross hehe .

Fant ut at det bare var å smekke bildene opp på veggen så det ser litt hyggeligere ut selv om dem er nesten kasta opp haha bare hulter til bulter men det får gå.

Er så sint på meg selv at jeg kasta bort penger jeg egentlig ikke hadde i dag på en time hos kiropraktor, jeg skulle ønske han kunne tatt ryggen mer men han var bare konsentrert på skulderen med AC leddet, det var så vondt enda jeg sa det til han, han så og kjente det var sykt vondt, og jeg sa jeg skulle å sykehuset på bursdagen min for vidre vurdering kortsiktig og langsiktig, jeg nevnte jeg kanskje ville bli operert, og da sier han men det er ikke noe å operere for, jeg bare det er overlegen jeg har snakket med og regner med han vet ka han gjør, han her ville ha meg inn igjen for å ta ultralyd og vidre behandling av skulderen, jeg blir oppgitt når jeg ikke blir hørt , jeg har tatt mr jeg tar ultralyd på sykehuset, jeg ønsket behandling mest på ryggen for den knekker meg noen dager men han hang seg bare opp i skulderen . så får se om jeg avlyser neste tile i starten av mai, jeg sa jeg ikke ville ha time før etter sykehuset for ville høre ka overlegen sa.

Igjen skriver ejg alt som ramler i hodet mitt, her skulle jeg sy lomme på vinter jakka til kidden, måtte lufte Bella, går ned i kjelleren opp igjen hente støvsugerposene som kom i dag til den lille, ned igjen oi ser i bokhylla og finner esken med oppsett for å sette opp sitt eget horoskop.

Hallo Mary-Jane ka du holder på med haha, når skal jeg få tid til det med alt jeg holder på med, pc på fanget nå skrier her jakka ligger ved siden av meg halvferdig, jeg hater ADHD min innimellom for hopper fra ene til andre og hode kjører faen med på raser bane så fort går det, formel 1 i hodet mitt og med det sier jeg adios for denne gang .

Motivasjon

Motivasjonen er laber den kommer og går, jeg er mye i tankene hva vil jeg , hva tenkte jeg når jeg lagde denne bloggen?

Og jeg hadde kanskje håpet at det var mer aktivitet og tilbakemeldinger her, jeg er vant med mye av det på vlogge på snap, men så tenker jeg også herregud da, du skriver jo ikke mye, du holder ikke en tråd i det jeg prøver å skrive, lite aktivitet gjør at det ikke er mye innom her.

Klart jo mer jeg skriver og jobber her inne jo mer respons vil jeg få eller……… er det jeg håper på da.

Men disse dager err det vanskelig for meg å holde på mye med å skrive for skuldre og armer er vonde og er ikke godt å skrive mye.

Jeg ønsker å kunne tømme hjerte mitt fortelle alt som faller inn, som har vært , men så er det den lille som sitter på skulderen min, nei det kan du ikke. Jeg tenker også hva er folk interessert  i å lese om andre, jeg er ikke noe stor blogger eller influenser som det så fint heter.

Jeg har et ønske å vise dagen min som kronisk syk, fortelle om alt jeg faktisk klarer allikevel, jeg vil fortelle om mine opplevelser på godt og vondt ikke bra fra nå men fra livet mitt i det jeg har opplevd som barn og vidre opp til i dag.

Jeg vet bare ikke korsen og kor jeg skal starte for å få det til, men jeg har nå også meldt meg på et utrolig spennende kurs som skal hjelpe meg på veien dit jeg ønsker å være og komme meg og der jeg virkelig fortjener å være på alle plan.

At universet er med meg og mine hjelpere trer mer frem, jeg må få åpnet noen sperrer og dører jeg har i meg  for å snu gamle tankemønstre osv og det er ingen lett jobb men jeg sakl klare det også.

Jeg vil åpne alt, jeg vil fortelle alt, jeg vil dele mitt liv for å hjelpe andre som er eller har opplevd det jeg har.

Dette ble virkelig ingen sammenheng i noe av det jeg skriver nå i dag men da får det bare bli sånn, jeg er på en vei og må finne rette dørene mine så jeg kommer dit jeg vil og ønsker å være.

Jeg har bestandig hatt et ønske om å hjelpe andre som sagt bruke mine erfaringer på godt og vondt for å hjelpe andre.

Jeg vil komme dit, og nå skal jeg stoppe for har er det mye rot i alt jeg skriver, men smertene kommer også nå.

Om noen leser dette eller ikke så skal jeg ikke tenke så mye på det, jeg gjør dette for min del nå og for å ha et håp om å få klarhet i meg selv så jegg kan gjøre den jobben jeg ønsker.

Leser du dette så kan jeg bare si takk, gi lys det hadde vært korselig , ingen som sikkert klarer å henge med i hva jeg egentlig har prøvd å skrive her men det e greit , ha en flott dag om du leser rotet mitt her 🙂

Alt bare går i stå

Føler dagene går i stå, føler jeg sliter med å komme meg videre.

Alt er tungt, kropp som setter stopper hele tiden, hode som vil, og kjører meg ned for at jeg ikke klarer.

Har million ting jeg må få gjort og sliter med å få ting gjort.

Tanker rundt det å vlogge og hva var målet med å begynne å skrive igjen når jeg ikke klarer det en gang som jeg ville.

ÅÅÅÅÅÅ vil bare rope, frustrasjonen over tankegang og situasjonen jeg er i .

Føler jeg virkelig må ta et oppgjør med meg selv, tanke gangen jeg har på ting, oppgjør med hva jeg vil med resten av livet mitt, skal jeg fortsette i den tanken på livet jeg er i nå……….. nei jeg må få til å snu den til det bedre.

Jeg må finne gleden med hverdagen igjen, jeg trur jeg bare har lurt meg selv en god stund nå, jeg vil finne tilbake til en del av den gamle meg der jeg var mer spirituell på så mange områder.

Jeg venter noe i posten jeg gleder meg til å få, og som jeg håper jeg kan prøve å finne den lille delen i meg igjen som ga meg mye glede.

Jeg vet jeg må sette meg ned å virkelig se innover i meg selv , virkelig granske sjela mi, finne ut veien jeg vil gå vidre.

Men jeg har ikke tid nå enda og det gjør meg mer frustrert for jeg vil, men jeg har hundre ting enda å få ferdig , bare komme meg gjennom konfirmasjonen  så kan jeg ta tak å jobbe med det jeg virkelig ønsker , og snu tankegangen min på flere områder.