Ja da er dagen igjen kommet og minner strømmer på for fult.
Tårer har rent og savnet etter deg er enda stort, like stort som det bestandig har vært.
Vi fikk ikke så mange år sammen før du ble borte fra meg, jeg forsto ikke mye den gang for jeg ville bare være hjemme å passe på deg, vi hadde 5-6 år sammen før du flytta tilbake til Glasgow.
Ingen sa noe, ingen forklarte meg noe som jeg kan huske, jeg husker ikke dagen du ble borte fra meg.
Alt jeg vet er at du har bestandig vært et enormt savn i livet mitt, du var mamma min som jeg skulle se opp til, lære av, men du slet så mye selv
.
Men jeg har noen minner mamma som jeg holder godt i hjerte mitt, jeg skal dele dem i et senere innlegg.
Jeg håper så inderlig at du følger med på meg og er stolt av meg, jeg fikk aldri møtt deg igjen før du døde,
mitt største mareritt ble virkelig, jeg prøvde i mange år å lete etter deg men klarte det ikke, men du mamma førte meg sammen med resten av familien i Glasgow, din søster Alice er den jeg har mest kontakt med men jeg har også med mine søskenbarn og navne tante Mary som jeg er oppkalt etter.
Igjen gratulerer så mye med dagen mamma, elsker deg overalt på denne jord og en dag, en dag så ser jeg deg igjen
