Hei igjen
Lovet å skrive litt om kem jeg e , jeg er født i Glasgow men er oppvokset i Norge.
Livet mitt har ikke vært dans på roser , det har vært tøft hele livet fra jeg var liten.
Min mamma ble borte når jeg var rundt 6 år da flyttet ho tilbake til Scotland , før det så slet mamma mye psykisk og med alkohol, min pappa jobbet i SAS på lang rutene , så var perioder der han var mye ute og mamma ble alene , vi flytta fra Tromsø når min bror ble født i 78, da flytta vi til Oslo, pappa var det jeg kaller periode dranker , drakk når hjemme osv.
Fra jeg var fire til seks år bodde vi ut og inn på barneheim, vi fikk komme hjem når pappa kom hjem fra jobb, når han dro måtte vi tilbake for mamma klarte ikke alene .
Det var ikke noe bra barnehjem for å si det sånn , jeg skal ikke gå så mye i dybden på ting men min ADHD kan fort spinne ut og alt kommer så vi skjer. Der ble jeg misbrukt seksuelt og var mye fysisk straff også, vi måtte stupe over den lille maten som ble satt på borde, grabba det vi kunne om vi skulle få noe. Så ja man kan si alt dette setter så klart spor og traumer i et lite barn.
Så livet ble ikke lettere med årene , starta tidlig med rus var rundt 11-12 år, der fant jeg fred jeg hadde ropt om hjelp så mange år bare det å bli sett men ingen så meg. Rusen fik alt dette jeg hadde i meg på avstand flukten var der og den ble der i mange år.
Jeg hadde da tatt vare på min bror, var der når det var noe tok vare på han på barnehjemmet , tok støyten om det var noe, trøsta og passa på- Dette gjorde jeg fram til jeg starta i 7 kl, da flytta vi til Holmestrand. Den perioden der klarte jeg ikke mer, ingen hadde tatt vare på meg jeg var der for alle andre , jeg klarte ikke mer så jeg ble mer og mer borte, stakk mye av osv .
Er så mye mer jeg kunne sagt om årene fra liten men prøver å holde meg i skinnet for det blir mye om jeg ikke passer på, har skrevet ned mye av min historie som brev til lille meg om korsen livet ville bli, noe av det tøffeste jeg har gjort.
Flytta nordover 3 juledag i 90, da ga jeg pappa valget meg eller min stemor som jeg ikke kom overens med, enten henne eller meg og det ente med at jeg flytta til eldste søstera til pappa , min tante . Jeg bodde der til jeg var ferdig på ungdomsskolen i 92 , starta på videregående meg det gikk rett vest for var allerede tre fag jeg ikke ville få karakter i alt etter tre mnd. , så barnevernet sendte meg da på ungdoms hjem, og det hjalp ikke så mye mer. jeg klarte å få meg en liten jobb på dyrebutikk , men var mye rus og di klarte ikke ha meg der mer så jeg ble sendt på et kollektiv fra jeg var 17-18 år. Jeg møtte også da min store kjærlighet når jeg var 16 på ungdomshjemmet .
Men igjen fingrene går og jeg kan skrive så mye hehe men tar meg i nakken flere ganger men ikke lett når jeg først lar fingrene går på tastaturet .
Jeg skal ikke gå inn i alt med livet mitt men jeg fikk mitt første barn når jeg var 18 og neste når jeg var 20. Mye skjedde i årene fram til 2002 som jeg ikke skal gå så mye inn på , både for at jeg ikke har sanket med mine om det er greit for dem å fortelle ting i livet. Med kort fortalt jeg har hatt mange år som tung rusmisbruker , mine barn har bodd i verdens beste hjem <3 , men i 2002 tok jeg et endelig valg og la meg inn på det det het før staten tok over, altså Færingen Terapeutiske Samfunn. Er så glad jeg var der før staten tok over og ødela hele systemet. Det var beintøft men rette måten å bli rusfri. jeg bodde der ut programmet |8 mnd. og med flere år med ettervern. Jeg fikk også en fast jobb som jeg likte , jeg starta å studere etter behandlingen med å ta opp fag, klarte alle uten matte men med min dysleksi og dyskalkuli så vite jeg at det faget gikk ikke. Holdt meg rusfri nesten 4 år og fikk meg et lite tilbakefall høsten 07 til 20 april i 08, da fikk jeg soning på §12 som er soning på institusjon, jeg måtte være en mnd. på Tunga i Trondheim før det var plass på Riisby behandling på Dokka. Var ikke første gang jeg har sitti i fengsel, trur dette var 4 dommen min, men som jeg sa til dommeren i retten , la meg sone §12 og få meg bort fra Tromsø så ville di ikke se meg mer der hehe. Og det har di ikke heller 🙂
Etter jeg var ferdig å sone der på Dokka så flytta jeg til Mysen, ble gravid igjen . Tøft forhold, eldste sønn flytta tilbake til meg da han var ferdig på ungdomskolen. Noe som var godt for meg, jeg har bestandig hatt forhold med mine eldste gutter, fulgt dem opp meg samvær hver mnd. i alle årene til di flytta hjem til jeg. Jeg studerte , siste kurs og studie jeg tok fikk jeg bare 6 på så det faget like jeg , det var mote og styling, jeg har jobbet mange år i klesbutikk og trivdes godt med det bortsett fra siste jobb som jeg måtte pendle på. For snart 10 år siden ble jeg alene med minste sønn kom meg ut av et forhold som ikke var godt for meg. men det som skjedde da var at når jeg endelig slappet av i kroppen da kom alt, først prolaps i nakken som jeg ble operert for etter 6 mnd. med syke smerter, fikk fibro diagnosen og me, modic forandring i ryggraden, kronisk migrene har jeg hatt siden ungdommstiden men var skikkelig ille da opptil 24 dager i mnd. med migreneanfall og opptil flere om dagen. Nevrologen lurte veldig på korsen jeg klarte meg, sa bare jeg må bare men gjør kun det som er viktig med kilden og hjemme ellers ligger jeg på sofaen. Alene med alt og diagnoser som kom på løpende bånd, jeg klarte ikke gå til tider pga ryggen , så ut som jeg var 80 år i gå stilen. Men var tydelig mange av dem hadde jeg hatt fra jeg var 18 år , og mange kom av traumer gjennom livet . Men jeg har bestandig vært en aktiv person og med ADHD så blir ting gjort fort haha, var som en virvelvind , så livet mitt ble snudd oppned på dagen omen trent når jeg ble alene.
Jeg ble liggende mer eller mindre på sofaen i fire år før jeg klarte å stable meg mer eller mindre opp på beina og fungere sånn noenlunde så jeg fikk et liv igjen ikke bare å eksitere men det har vært en kamp helt alene, men jeg klarte det, jeg ble ufør for di så jeg ikke klarte å være i jobb, jeg fikk ung ung ufør når di så historikken min fra barndom .
Jeg har klart alle mål jeg har satt meg i livet mitt , jeg er rusfri og gjeldfri haha til jeg fikk lån av husbanken og nå har fått kjøpt meg en leilighet og nyere bil har jeg fått meg også. Jeg er en som ikke gir fort opp ting jeg bestemmer meg for, har tatt mange år å komme hit jeg er i dag men jeg klarte det.
Jeg gjorde for mye på kort tid så kroppen skrek av smerter jeg jeg nesten falt om da jeg vasket meg ut av leiligheten, fingrene verket og var hovene og føttene og resten av kroppen skrev av smerter. men jeg hentet en indre styrke som jeg har langt inni meg, min ur kvinne som jeg sier 🙂
Jeg rev ned kjøkkenet og byde det opp igjen , med litt hjelp så starta jeg på minste mann sitt rom og da skjedde ulykken da jeg ba min eldste sønn om hjelp for skulder min ville ikke mer, og sliten som vi var siste dag kom hånda på feil side av sirkelsagen og det ble nesten hver tredje dag til sykehuset i to mnd , jula kom og sliten var jeg , står på for fult for å få alt ferdig her i huset før konfirmasjon nå til våre. Men berget rant over og bra er det for da oppdaget jeg at jeg var og hadde vært en stund i depresjon, så jeg sliter og jobber med meg selv med å komme meg opp igjen, jeg er på god vei 🙂 en dag av gangen.
Dette ble litt mer og lenger en jeg hadde trudd men da kan dere bli litt kjent meg kem jeg er og min bakgrunn, hver dag er en kamp med alle kroniske sykdommer og diagnoser , og di fleste er usynlige. men jeg står på begge beina enda og det skal jeg vidre også. 🙂