Motivasjonen er laber den kommer og går, jeg er mye i tankene hva vil jeg , hva tenkte jeg når jeg lagde denne bloggen?
Og jeg hadde kanskje håpet at det var mer aktivitet og tilbakemeldinger her, jeg er vant med mye av det på vlogge på snap, men så tenker jeg også herregud da, du skriver jo ikke mye, du holder ikke en tråd i det jeg prøver å skrive, lite aktivitet gjør at det ikke er mye innom her.
Klart jo mer jeg skriver og jobber her inne jo mer respons vil jeg få eller……… er det jeg håper på da.
Men disse dager err det vanskelig for meg å holde på mye med å skrive for skuldre og armer er vonde og er ikke godt å skrive mye.
Jeg ønsker å kunne tømme hjerte mitt fortelle alt som faller inn, som har vært , men så er det den lille som sitter på skulderen min, nei det kan du ikke. Jeg tenker også hva er folk interessert i å lese om andre, jeg er ikke noe stor blogger eller influenser som det så fint heter.
Jeg har et ønske å vise dagen min som kronisk syk, fortelle om alt jeg faktisk klarer allikevel, jeg vil fortelle om mine opplevelser på godt og vondt ikke bra fra nå men fra livet mitt i det jeg har opplevd som barn og vidre opp til i dag.
Jeg vet bare ikke korsen og kor jeg skal starte for å få det til, men jeg har nå også meldt meg på et utrolig spennende kurs som skal hjelpe meg på veien dit jeg ønsker å være og komme meg og der jeg virkelig fortjener å være på alle plan.
At universet er med meg og mine hjelpere trer mer frem, jeg må få åpnet noen sperrer og dører jeg har i meg for å snu gamle tankemønstre osv og det er ingen lett jobb men jeg sakl klare det også.
Jeg vil åpne alt, jeg vil fortelle alt, jeg vil dele mitt liv for å hjelpe andre som er eller har opplevd det jeg har.
Dette ble virkelig ingen sammenheng i noe av det jeg skriver nå i dag men da får det bare bli sånn, jeg er på en vei og må finne rette dørene mine så jeg kommer dit jeg vil og ønsker å være.
Jeg har bestandig hatt et ønske om å hjelpe andre som sagt bruke mine erfaringer på godt og vondt for å hjelpe andre.
Jeg vil komme dit, og nå skal jeg stoppe for har er det mye rot i alt jeg skriver, men smertene kommer også nå.
Om noen leser dette eller ikke så skal jeg ikke tenke så mye på det, jeg gjør dette for min del nå og for å ha et håp om å få klarhet i meg selv så jegg kan gjøre den jobben jeg ønsker.
Leser du dette så kan jeg bare si takk, gi lys det hadde vært korselig , ingen som sikkert klarer å henge med i hva jeg egentlig har prøvd å skrive her men det e greit , ha en flott dag om du leser rotet mitt her 🙂
