Den minste har tatt igjen den første og største så nå er vekta snudd litt, første og største ved fødsel veier nå 211 gram og minste jenta er vå 218 så tatt igjen storesøstera di.
Øynene åpna seg på 9 dagen, noe så nydelig da di åpnet opp, nå er det bare ørene igjen som må åpne seg <3
For å si det sånn det å oppleve dette er noe av det nydeligste jeg har vært med på og at alt går som en drøm gjør det så mye lettere også.
Mor e flink å ta vare op dem og stelle den, ved minste lyd så er ho på plass for å mate eller stelle dem, er en sjelden gang jeg må hjelpe der.
Har di enda i buret på natta, Simba har begynt å bli litt nysgjerrige på ka det e for noe som lager lyd men med å ha fire katter så føler jeg meg tryggest å ha dem i buret på natta og når jeg ikke er hjemme, jeg satte opp kameraet så jeg kan følge med på dem når jeg er ute på ærender,
Veldig kjekt å kunne se dem på tlf, Nala har sovet sammen med dem på fanget mitt når Bella mata dem da kom ho og la seg ved siden av.
Sover enda ikke helte nata og kjenner det tar på med mindre søvn en jeg trenger men di ukene dette varer skal jeg overleve hehe.
Torsdag morran den 5.9.24 starta riene på Bella, spennende og nervøs var jeg, for ho som skulle bistå meg var i Sverige og på tur hjem, mens timene gikk så hadde jeg kontakt, ho ble forsinket for ho måtte sove på veien.
Men vi hadde kontakt på tlf etter det, så jeg fikk god bistand over tlf og det er jeg glad for 🙂
Når det starta for fult og ble tettere rier, så stoppa det litt opp og hun slet med å få hode ut i bekkenet så hun fikk en liten dose med kalsium injeksjon og da kom det seg og riene ble sterkere og hode klarte å komme ut i bekkenet.
Hjelper litt til i siste fasen så den første kommer seg ut, jeg smelter helt herregud for noe så nydelig å oppleve jeg smelter helt, den henger på tverra ut og navlestrengen og morkake e ikke kommet ut enda så jeg må dra forsiktig i det, og når jeg gjør det ser jeg nr to komme så den ligger opp morkaka og det ,
jeg får den ut og da er nr to nesten ute og med bakbeina først ut så jeg må hjelpe å dra forsiktig ut , får den ut og får opp foster sekken så jeg får se om den puster, jeg må gni og suge litt i nese og hals før den starter å puste og den kom med et stor hyl/pip hehe sa bare denne blir en hyler haha , lita jente igjen begge e så like så jeg sitter der kosen skal jeg se forskjell, men tar å snur siste jenta og er på magen har ho et hvitt hvert det skiller di fra hverandre <3
Største og første jenta var født 13.54 og veide 98 gram,
minste jenta som var den andre kom 14.09 og veide 82 gram. og hjerte på magen
Disses to jentene er noe av det vakreste jeg har sett i mitt liv og det å få oppleve første fødselen ho har hatt og at det gikk så utrolig bra er bare super flott, jeg er kjempe stolt av lille prinsessa mi at ho klarte det så fint.
Di har lagt fint på seg og veier nå 122 gram og 116 gram så vekta går rette veien.
Får ikke lagt ved videoer her noe som e litt synd men slenger med bilder av dem så dere får se di
Det går super bra med oss alle hehe vært mye våking på natta og lite søvn sp jeg har rett og slett sjangla og ikke hatt balanse pga lite søvn, men i natt fikk vi sove litt mer og det var så godt at vi klarte å forsove oss haha så i dag var det min feil. Men lever i lykke og er så stolt av Bella mor, kommer fortsettelse ethvert
Jeg er ei dame med null filter sies det, jeg har hatt et tøft liv men kommet meg langt og står godt med begge beina på jorda.
Er kronisk syk, kroppen sa totalt stopp for 10 år siden, og jeg har måtte sloss for å komme meg opp igjen så jeg kan leve en hverdag isteden for bare å eksistere,
hverdagen er tøff alene med alt som skal og må gjøres, har tre gutter der to av dem er voksene og flytta ut så bare en igjen hjemme (tenåring), har en liten hund Bella (chihuahua) fire katter.
Jeg elsker dyr og skulle gjerne hatt flere om jeg hadde mulighet til det. Kjøpte leilighet i fjor og prøver å fikse og pusse opp det jeg kan så billig som mulig, er mye å gjøre, men tid har jeg nok av, er bare ADHD som ikke har tålmodighet når kroppen krangler.
Jeg har godt humør og mye latter, aldri kjedelig rundt meg hehe, mange drømmer har jeg lagt på hylla men jeg har enda mange jeg skal klare og gjøre, jeg har en drivkraft inni meg som holder meg oppe, uten den hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.
Bruker å si det er urkraften inni meg , er ikke noe som heter jeg klarer ikke er bare å hente umphen som jeg sier og gjøre det, man klarer det man vil bare man vil det nok.
Ja da er dagen igjen kommet og minner strømmer på for fult.
Tårer har rent og savnet etter deg er enda stort, like stort som det bestandig har vært.
Vi fikk ikke så mange år sammen før du ble borte fra meg, jeg forsto ikke mye den gang for jeg ville bare være hjemme å passe på deg, vi hadde 5-6 år sammen før du flytta tilbake til Glasgow.
Ingen sa noe, ingen forklarte meg noe som jeg kan huske, jeg husker ikke dagen du ble borte fra meg.
Alt jeg vet er at du har bestandig vært et enormt savn i livet mitt, du var mamma min som jeg skulle se opp til, lære av, men du slet så mye selv
.
Men jeg har noen minner mamma som jeg holder godt i hjerte mitt, jeg skal dele dem i et senere innlegg.
Jeg håper så inderlig at du følger med på meg og er stolt av meg, jeg fikk aldri møtt deg igjen før du døde,
mitt største mareritt ble virkelig, jeg prøvde i mange år å lete etter deg men klarte det ikke, men du mamma førte meg sammen med resten av familien i Glasgow, din søster Alice er den jeg har mest kontakt med men jeg har også med mine søskenbarn og navne tante Mary som jeg er oppkalt etter.
Jeg har noen fine bilder fra jeg var liten, skal dele noen her nå
Igjen gratulerer så mye med dagen mamma, elsker deg overalt på denne jord og en dag, en dag så ser jeg deg igjen
Sist uke så var jeg på sykehuset på torsdag en uke siden i dag. Da fikk jeg beskjed at jeg endelig vil få operasjonen i skulderen, jeg ble så glad at tårene rant.
Men jeg må nok smøre meg med tålmodighet for det vil ta tid før jeg kommer inn, kunne gå så langt som at snøen hadde begynt å falle, men jeg fikk satt meg opp på avbestillings liste så jeg håper for min del at det er noen som har blitt bedre, er bortreist eller har blitt syke.
Ja jeg føler en del på at jeg ønsker det for noen som sikkert har det like vondt som meg. Men hva skal en gjøre, jeg er desperat for sover sykt lite om natta er jeg heldig så kanskje jeg får meg 5 timer på det meste og det er ikke sammenhengene heller, for våkner flere ganger pga smerter i hele kroppen og spesielt i skulderen.
Jeg er sykt sliten om dagen og ønsker at jeg snart skal kunne føle meg litt bedre og litt mer ovenpå, kjenner sola hjelper en del humøret er bedre og ting er ikke riktig så tungt som når det regner dag ut og dag inn og migrene er på hele tiden.
Blir ikke lange innlegget i dag for smertene er ikke gode når jeg prøver å skrive litt.
Men lover det skal ikke bli lenge til neste gang 🙂
Beklager så mye for fra fall jeg har hatt en god stund nå, men livet har skjedd og mye har hent og tankene er helt andre plasser. Eller det er ikke helt sant, jeg har tenkt veldig mye på denne bloggen og hva og hvilken vei jeg skal ta vidre.
Først vil jeg bare si at det er veldig vondt for meg å sitte å skrive men skal allikevel prøve nå, så beklager om det blir mye skrivefeil og jeg ikke registrerer dem alle, jeg gå å venter på time på sykehuset nå den 13 .6, da skal jeg til ortoped med skulderen min og evt operasjon, så det brenner mye når jeg prøver å skrive nå men skal gi et forsøk så mye som jeg klarer.
Siden sist er er endelig konfirmasjonen over yey , fikk mye hjelp av min familie som kom nedover, det setter jeg så uendelig pris på og ikke minst hjelpen jeg fikk før familien kom den helgen, fosterforeldrene til mine eldste kom og hjalp ed siste innspurt meg å få vasket her, hadde aldri klart meg uten dem og den hjelpen jeg fikk av familien ja di er alle i min familie <3
En ting jeg hater er at jeg blir ja ka skal jeg si , blir litt hjelpeløs er vel mer det rette orde, og det har med at smertene er for store til tider til at jeg skal klare det jeg aller helst vil og som var målet mitt å starte med etter konfirmasjonen og det er å begynne å sortere ting her og pakke opp det som er igjen.
Rommet mitt har jeg ikke en gang startet på og jeg er så sint på meg selv for det for jeg har ikke lyst å ha alle di eskene rundt meg der inne jeg vil gjøre rommet mitt koselig for min egen del.
Men skulderen setter stopper for alt jeg vil, og det hater jeg, jeg har høy smerteterskel men denne brenninga jeg får bak i skulderbladet er for at den har satt seg fast i musken under for at jeg ikke skal ha så mye bevegelse o skulderen, så med andre ord skulderbladet har på en måte limt seg fast i muskelen så da kan du selv tenke deg hver gang det blir strekt så gjør det sykt vondt for det river og når det trekkes sammen igjen starter brannen bak der.
Eneste måten jeg klarer å beskrive dette på, kroppen har laget sin egen beskyttelse for mindre bevegelse i AC-leddet,
jeg trosser den flere ganger men sitter igjen med dobbelt så store smerter etterpå, jeg er lei skikkelig lei, så håper virkelig ortopeden kan komme med gode nyheter til meg når jeg er der.
Jeg har også nå i litt over 7 uker holdt p med et transformasjons kurs/manifesterings kurs, der jeg har måtte jobbe med mye inni meg selv, jeg er enda ikke ferdig med det helt men er der jeg skal være 🙂
Det er sykt spennende å jobbe med seg selv på denne måten , det å måtte gå inn i seg selv finne blokkeringer osv, alt dette med en Coach og gruppe som er laget for di som er med, zoom møter og meditasjoner og hypnose filer, lært utrolig mye med å jobbe på denne måten og langt fra ferdig jobbet for å si det sånn, skal også starte opp nå med å heale det indre barnet, og der vet jeg at jeg vil få full suksess for jeg har jobbet mye i di forskjellige behandlingene og traume bihandlinger jeg har vært i, så det å jobbe med lille meg har jeg gjort mye og tilgitt mange rundt meg i oppveksten og meg selv men jeg har aldri fått healt det indre barnet og det kjenner jeg vil være siste delen jeg trenger for å bli hel igjen om noen forstår hva jeg vil frem til nå.
Det jeg også har tenkt mye på siste tiden er hva jeg vil med denne bloggen og det er å få ned det jeg har skrevet for hånd om livet mitt, det vil jeg prøve med tiden å få skrevet ned her, jeg har bestandig hatt lyst å skrive bok om mitt liv som jeg har snakket om tidligere, men da er det så mye å ta hensyn til i forhold til andre i livet mitt osv så jeg vet ikke helt korsen jeg skal gå frem der, men jeg har lyst å fortelle min historie ut fra mitt syn og opplevelser.
Jeg har et inderlig ønske å kunne få bruke mine erfaringer og opplevelser til å kunne hjelpe andre som er eller har opplevd mye av det jeg har, jeg vet jeg har mye å gi andre der, men vet bare ikke korsen og når evt tid er inne for di tingene.
Sånn som ting er her hjemme så har jeg evig nok haha men mye av det som skjer her er forbigående og ungdomstiden tar slutt en dag så da har jeg evt en mulighet, ja jeg vet ikke.
Jeg får ha tilliten til at når tiden er inne bringer universet meg på rett vei, men først må jeg jobbe meg ferdig med meg selv både på den ene og den andre måten, første er å få skulderen i orden så jeg kan fungere normalt igjen,.
Men nå må jeg stoppe for smertene er for store etter skrivingen nå, men lover skal ikke ta så lang tid før jeg er tilbake.
Setter så enormt mye pris på følgere her inne og på snappen min så vil du følge livet mitt der også så er det @mjhp76, legg meg til som venn eller abonner på meg der inne, hadde satt veldig stor pris på det.
Med dette så ønsker jeg dere alle sammen en super flott lørdag og riktig god helg vidre til dere alle sammen, så får vi håpe at godværet og sola og varmen snart kommer tilbake igjen til oss, greit vi trengte regn men nå holder det syns jeg hehe.
Er ikke helt der at jeg bare kan sette meg ned og skrive alt jeg ønsker, jeg er i så tanke modus om dagen om ka jeg vil og ikke vil, kem e jeg , kor vil jeg gå.
Jeg finner rett og slett ut litt om min vei framover og ka jeg vil gjøre.
Men samtidig så har jeg evig nok med å få i orden her hjemme, er en mnd. igjen eller under det til konfirmasjonen og jeg kjenner panikken og blir så lei meg for at kroppen hele tiden kjemper i mot meg, og gjør at ting tar 100 år i seden for et par dager.
Jeg er alene om å få alt i oden, er ikke mye hjelp å få fra andre part her i huset, barn med diagnoser og tenåring med hormoner og alt det som følger er ikke lett, for det er ikke så viktig .
Men samtidig så forstår jeg ikke koffer ikke trø til å hjelpe avlaste meg litt, jeg selv hadde ikke klart å bare se en annen person være så sliten og i så store smerter, men allikevel så klarer den personen å presse seg så langt og får ting gjort.
Jeg har flere ganger fått høre , ja men du er super woman du klarer alt mamma, ja jeg gjør det til det sier stopp.
Jeg vet med meg selv at jeg må bare få alt i roden, jeg kan ikke ta i mot famille her sånn som det er nå, jeg syns det er ille nok med at jeg faktisk ikke får pusset opp som var planen , strietapet er så oppklort fra Forje eier sine katter og det er ikke ent, ja Simba min hjelper til han også så det holder etter på veggen i trappa, han er flink der, men tankene mine kjemmes at jeg ikke har fått mer til og at det ser ut som det gjør, samtidig så er det vondt i hjerte mitt at jeg ikke får det helt i orden.
For ville jo helst at det skulle sett strøkent med nye vegger osv. men det måtte jeg legge fra meg når jeg så helsa mi ikke ville klare det, men en ting jeg er nesten ferdig med kjellerstua, den er tømt for esker, bare små ting igjen YEY fått til noe da til tross hehe .
Fant ut at det bare var å smekke bildene opp på veggen så det ser litt hyggeligere ut selv om dem er nesten kasta opp haha bare hulter til bulter men det får gå.
Er så sint på meg selv at jeg kasta bort penger jeg egentlig ikke hadde i dag på en time hos kiropraktor, jeg skulle ønske han kunne tatt ryggen mer men han var bare konsentrert på skulderen med AC leddet, det var så vondt enda jeg sa det til han, han så og kjente det var sykt vondt, og jeg sa jeg skulle å sykehuset på bursdagen min for vidre vurdering kortsiktig og langsiktig, jeg nevnte jeg kanskje ville bli operert, og da sier han men det er ikke noe å operere for, jeg bare det er overlegen jeg har snakket med og regner med han vet ka han gjør, han her ville ha meg inn igjen for å ta ultralyd og vidre behandling av skulderen, jeg blir oppgitt når jeg ikke blir hørt , jeg har tatt mr jeg tar ultralyd på sykehuset, jeg ønsket behandling mest på ryggen for den knekker meg noen dager men han hang seg bare opp i skulderen . så får se om jeg avlyser neste tile i starten av mai, jeg sa jeg ikke ville ha time før etter sykehuset for ville høre ka overlegen sa.
Igjen skriver ejg alt som ramler i hodet mitt, her skulle jeg sy lomme på vinter jakka til kidden, måtte lufte Bella, går ned i kjelleren opp igjen hente støvsugerposene som kom i dag til den lille, ned igjen oi ser i bokhylla og finner esken med oppsett for å sette opp sitt eget horoskop.
Hallo Mary-Jane ka du holder på med haha, når skal jeg få tid til det med alt jeg holder på med, pc på fanget nå skrier her jakka ligger ved siden av meg halvferdig, jeg hater ADHD min innimellom for hopper fra ene til andre og hode kjører faen med på raser bane så fort går det, formel 1 i hodet mitt og med det sier jeg adios for denne gang .
Motivasjonen er laber den kommer og går, jeg er mye i tankene hva vil jeg , hva tenkte jeg når jeg lagde denne bloggen?
Og jeg hadde kanskje håpet at det var mer aktivitet og tilbakemeldinger her, jeg er vant med mye av det på vlogge på snap, men så tenker jeg også herregud da, du skriver jo ikke mye, du holder ikke en tråd i det jeg prøver å skrive, lite aktivitet gjør at det ikke er mye innom her.
Klart jo mer jeg skriver og jobber her inne jo mer respons vil jeg få eller……… er det jeg håper på da.
Men disse dager err det vanskelig for meg å holde på mye med å skrive for skuldre og armer er vonde og er ikke godt å skrive mye.
Jeg ønsker å kunne tømme hjerte mitt fortelle alt som faller inn, som har vært , men så er det den lille som sitter på skulderen min, nei det kan du ikke. Jeg tenker også hva er folk interessert i å lese om andre, jeg er ikke noe stor blogger eller influenser som det så fint heter.
Jeg har et ønske å vise dagen min som kronisk syk, fortelle om alt jeg faktisk klarer allikevel, jeg vil fortelle om mine opplevelser på godt og vondt ikke bra fra nå men fra livet mitt i det jeg har opplevd som barn og vidre opp til i dag.
Jeg vet bare ikke korsen og kor jeg skal starte for å få det til, men jeg har nå også meldt meg på et utrolig spennende kurs som skal hjelpe meg på veien dit jeg ønsker å være og komme meg og der jeg virkelig fortjener å være på alle plan.
At universet er med meg og mine hjelpere trer mer frem, jeg må få åpnet noen sperrer og dører jeg har i meg for å snu gamle tankemønstre osv og det er ingen lett jobb men jeg sakl klare det også.
Jeg vil åpne alt, jeg vil fortelle alt, jeg vil dele mitt liv for å hjelpe andre som er eller har opplevd det jeg har.
Dette ble virkelig ingen sammenheng i noe av det jeg skriver nå i dag men da får det bare bli sånn, jeg er på en vei og må finne rette dørene mine så jeg kommer dit jeg vil og ønsker å være.
Jeg har bestandig hatt et ønske om å hjelpe andre som sagt bruke mine erfaringer på godt og vondt for å hjelpe andre.
Jeg vil komme dit, og nå skal jeg stoppe for har er det mye rot i alt jeg skriver, men smertene kommer også nå.
Om noen leser dette eller ikke så skal jeg ikke tenke så mye på det, jeg gjør dette for min del nå og for å ha et håp om å få klarhet i meg selv så jegg kan gjøre den jobben jeg ønsker.
Leser du dette så kan jeg bare si takk, gi lys det hadde vært korselig , ingen som sikkert klarer å henge med i hva jeg egentlig har prøvd å skrive her men det e greit , ha en flott dag om du leser rotet mitt her 🙂
Føler dagene går i stå, føler jeg sliter med å komme meg videre.
Alt er tungt, kropp som setter stopper hele tiden, hode som vil, og kjører meg ned for at jeg ikke klarer.
Har million ting jeg må få gjort og sliter med å få ting gjort.
Tanker rundt det å vlogge og hva var målet med å begynne å skrive igjen når jeg ikke klarer det en gang som jeg ville.
ÅÅÅÅÅÅ vil bare rope, frustrasjonen over tankegang og situasjonen jeg er i .
Føler jeg virkelig må ta et oppgjør med meg selv, tanke gangen jeg har på ting, oppgjør med hva jeg vil med resten av livet mitt, skal jeg fortsette i den tanken på livet jeg er i nå……….. nei jeg må få til å snu den til det bedre.
Jeg må finne gleden med hverdagen igjen, jeg trur jeg bare har lurt meg selv en god stund nå, jeg vil finne tilbake til en del av den gamle meg der jeg var mer spirituell på så mange områder.
Jeg venter noe i posten jeg gleder meg til å få, og som jeg håper jeg kan prøve å finne den lille delen i meg igjen som ga meg mye glede.
Jeg vet jeg må sette meg ned å virkelig se innover i meg selv , virkelig granske sjela mi, finne ut veien jeg vil gå vidre.
Men jeg har ikke tid nå enda og det gjør meg mer frustrert for jeg vil, men jeg har hundre ting enda å få ferdig , bare komme meg gjennom konfirmasjonen så kan jeg ta tak å jobbe med det jeg virkelig ønsker , og snu tankegangen min på flere områder.
Det gjør meg veldig trist men hva skal man si når begge skuldrene er vonde og energien er helt tom, er ikke lett å skal fikse det ene og det andre da når man er alene.
Lille energien går til tenåringen og det som må gjøres her, men er fadern meg ikke lett i det hele tatt.
Forje uke var jeg på MR med venstre skulder, fikk svar i dag og er mye jeg ikke forsto av det legen sendte med svaret men det jeg trur jeg klarte å google meg til så er det en type betennelse i den oki ja da e det noe ale som i høyre da bortsett fra at der sitter det i ac leddet jaja tenker jeg da, svaret er sendt til fysikalsk avdeling på sykehuset, 2 april skal overlegen der ringe meg tilbake som var avtalen når jeg ikke klarte å holde ut mer.
Sover toppen 4 timer om natta for våkner av store smerter pga havner på skuldrene , legger meg litt på rygg men der våkner jeg g at at jeg er så stiv og blir låst.
For å si det sånn jeg er møkka lei av å hangle og redd jeg ikke vil klare å få ting i orden uten at det går på bekostning på kroppen min og meg selv nå før konfirmasjonen i mai, ja god tid tenker nok mange men når man har en kropp som setter stopper for en nesten hver eneste dag så er det ikke lett.
Men jeg skal klare det jeg må bare, er kun eskene i kjellerstua jeg må få gjort noe med er ikke så veldig mange 16-17 banan esker og flytte esker.
Er ikke alle jeg skal gå gjennom heller, men ja ikke lett å løfte noe som helst når skuldrene er som di er, jeg har mest lyst å bare rope, noen tenker sikkert ja man du har jo en sønn som kan hjelpe, nei og jeg skal ikke gå inn på han heller men er utforskinger der som gjør at det blir vanskelig.
Men ja var hos legen i forleden dag og sa jeg ville teste ut noen medisiner jeg hadde fått tips om for fibromyalgi, ja det gikk greit sa legen, det som gjorde meg skeptisk er at det også er en type antidepressive og dem er jeg skeptisk mot for har tidligere prøvd mye av det og blir flat følelsesmessig.
Men siden det sto det ble brukt mot fibro også i tillegg til angst osv, den gikk med ADHD medisinen min og mot lyrica men hjertemedisinen måtte jeg halvere for den nye gjorde at den vil virke enda bedre ja det e greit.
Jeg tok da den dagen og gikk greit helt til på ettermiddagen da kjenner jeg synet flakker og er merkelig , kjenner halsen blir rar og blir uvel, tenker jaja bivirkninger.
Tok igjen i går og våkner med den verste migrene anfallet jeg har hatt på lenge , tenker igjen ok vet hodepine kan være en bivirkning og tenker det har bare forsterket det hos meg så jeg fikk migrene anfall, men sener på dagen så merker jeg synet og halsen blir som dag en, jeg skriver en konsultasjon til legen der jeg beskriver reaksjonen min, og i dag heldigvis ikke migrene men kjenner den ligger å lurer men ikke bryti ut, jeg fikk også det med synet og halsen men ikke like mye.
Jeg skriver det til legen, jeg har også lavt blodtrykk fra før så det måtte jeg passe på at det ikke ble lavere, og hmmmm korsen skal jeg vite uten måler.
Joda trøtt og slapp og svimmel, ja men alt det er jo det jeg plages med fra før så korsen skal jeg vite forskjell jeg blir sliten, men jeg vet og har skrevet til legen om dette varer mange dager så orker jeg ikke pga alt anna jeg har i livet mitt akkurat nå, og kjenne på masse bivirkninger klarer jeg ikke .
Er forbanna dritt alt det kjemiske vi må ta for å klare å fungere litt men hallo er jo haugevis med bivirkninger, er så fuckt opp hele dritten.
Men gir noen dager til, for ja jeg vet man kan ha bivirkninger i en til to uker så roer det seg men skal man prøve for alt i verden når en har så mye fra før i tillegg NEI det skal man ikke.
